Fakta om HIV og AIDS

Acquired Immune Deficiency Syndrome (AIDS), eller ervervet immunsviktsyndrom på norsk er en sykdom i det menneskelige immunsystem forårsaket av humant immunsviktvirus (HIV). Denne tilstanden reduserer gradvis effektiviteten av immunsystemet og gjør personer mer utsatt for infeksjoner, maligniteter og tumorer (svulst).

AIDS ble først anerkjent av det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebygging i 1981.

AIDS er i dag en pandemi.

Humant immunsviktvirus (HIV) er et retrovirus og ble identifisert i 1983 som patogen ansvarlig for ervervet immunsviktsyndrom (AIDS). AIDS er preget av endringer i grupper av T-lymfocytter, som spiller en sentral rolle i immunforsvaret. Hos det infiserte individ fører viruset til en uttømming av T-celler, kalt «T-hjelper-celler», som gjør disse pasientene mer mottakelige for infeksjoner, maligniteter og tumorer (svulst).

Hvordan smitter HIV

HIV smitter gjennom direkte kontakt av en slimhinne eller blodet med en kroppsvæske som inneholder HIV, slik som blod, sæd, vaginal væske, preseminal fluidum og morsmelk.

Denne overføringen kan innebære anal, vaginal eller oral sex, blodoverføring, forurensede sprøyter, utveksling mellom mor og barn under svangerskap, fødsel, amming eller annen eksponering mot en av de ovennevnte kroppsvæsker.

Symptomer på HIV og AIDS

En HIV smittet person trenger ikke å ha symptomer. HIV infeksjonen kan være såkalt asymptomatisk, det vil si at den smittede verken har symptomer eller plager. Ca halvparten (50%) av de smittede opplever en akuttreaksjon 2 til 3 uker etter smittetidspunktet i form av kraftig influensa, høy feber og opphovnede lymfekjertler som kan minne om kyssesyken. Andre symptomer kan være utslett, diaré, hoste og hvit belegg på mandlene. Dette kalles primærinfeksjon. Etter kort tid vil disse symptomene forsvinne og den smittede kan leve symptomfritt i mange år.

En HIV infeksjon kan deles opp i 4 stadier:

Fase 1: Primærinfeksjon
2 til 3 uker etter smittetidspunktet kan man oppleve symptomer som kraftige influensasymptomer, hovne lymfekjertler og feber. Disse symptomene vil normal forsvinne etter kort tid.

Fase 2: Asymptomatisk fase
Etter primærinfeksjons fasen inntrer en asymptomatisk fase som kan vare fra 1 opp til 20 år. Noen vil kunne utvikle lett forstørrede lymfekjertler flere steder i kroppen og ha diffuse feberfornemmelser eller av hete samt tiltakende tretthet. Gjennomsnittlig latenstid er fra 6 til 8 år. Det finnes imidlertid tilfeller der smittede har gått med viruset i opp til 20 til 25 år uten å ha utviklet AIDS.

Fase 3: Symptomatisk fase
Etter mange år vil forstadiene til AIDS melde seg i form av en lang rekke flere diffuse, men stadig mer spesifikke symptomer. Disse vil variere noe fra individ til individ, men visse symptomer er gjennomgående. Man vil gå kraftig ned i vekt, være plaget av feber, kraftig nattesvette, utmattelse og tretthet, markant forstørrede lymfeknuter, diaré, candidainfeksjon (soppinfeksjon) i munn eller spiserør, helvetesild (smertefulle utslett) samt økende plager med utbrudd av herpes.

Fase 4: AIDS
AIDS er det dødelige stadiet av en HIV infeksjon, da kroppen ikke lenger har et fungerende immunforsvar. Infeksjonssykdommer som kroppen ellers nedkjemper samt visse former for kreft og sykdommer i hjernen vil da melde seg og ha dødelig utgang.

Forekomst av HIV i Norge

I 2011 ble det diagnostisert 269 nye HIV smittede i Norge, 190 (71 %) menn og 79 (29%) kvinner. Dette er en svak økning fra 258 diagnostiserte tilfeller i 2010, og skyldes en økning i påviste tilfeller blant menn som har sex med menn og innvandrere smittet før ankomst til Norge.

Blant menn som har sex med menn fortsetter HIV tallene å øke og smittesituasjonen i denne gruppen gir grunn til fortsatt bekymring. Blant nyankomne innvandrere gikk også antall HIV positive opp noe i forhold til 2010, mens blant heteroseksuelt smittede bosatt i Norge gikk antall HIV positive noe ned i 2011. Forekomsten av HIV blant stoffmisbrukere i Norge holder seg på et stabilt lavt nivå.

Folkehelseinstituttet anser fortsatt HIV infeksjon som en av våre mest alvorlige smittsomme sykdommer med store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Instituttet følger nøye HIV situasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Antall HIV smittede fra 1984 til 2011

Antall HIV smittede fra 1984 til 2011
kilde: folkehelseinstituttet

 

Hvordan behandles HIV og AIDS

Selv om behandlinger for HIV og AIDS kan bremse ned sykdomsforløpet, finnes det per i dag ingen vaksine eller kur. Antiretrovirale behandlingstyper reduserer både dødelighet og sykelighet av en HIV infeksjon, men disse stoffene er dyre og rutinemessig tilgang til antiretrovirale medisiner er ikke tilgjengelig i alle land. På grunn av problemer med behandling av HIV infeksjoner, er det å hindre smitte et sentralt formål i å kontrollere aidsepidemien, med helseorganisasjoner som fremmer sikker sex og nål-utvekslingsprogrammer i forsøk på å forsinke spredningen av viruset.

Vaksinering mot HIV og AIDS

Det finnes ingen vaksine mot HIV og AIDS.